Corporate Governance gjør sitt inntog

EnronDet som dekkes av det engelske uttrykket Corporate Governance dukket opp på 1990-tallet i kjølvannet av store finansskandaler som Enron og Worldcom. Dette var skandaler som med all ønskelig tydelighet viste at samspillet og rolledelingen mellom eiere, styre og ledelse i store virksomheter stod svært langt tilbake. Denne innsikten ble først utløst i USA og senere i store deler av den vestlige verden, som et krav på sterkere reguleringer innenfor det som på norsk er blitt kalt eierstyring og selskapsledelse. Mange vil hevde at kravet om regulering gikk for langt, i alle fall i USA, og at det bare var den amerikanske advokatstanden som tjente på de nye reglene. Styrer og ledelser fant det nemlig problematisk å navigere i den tette juridiske jungelen og måtte derfor ha hjelp for å sikre seg at de ikke gjorde noe de senere kunne bli stilt ansvarlig for.

Norsk Utvalg for Eierstyring og selskapsledelse (NUES)

Så langt kom vi aldri i Norge. En del rettigheter og plikter for så vel aksjeeiere, styre som daglig ledelse er riktignok blitt kodifisert også i vårt regelverk, men den viktigste rettesnoren for store selskaper i dag er den anbefaling som organet Norsk Utvalg for Eierstyring og selskapsledelse (NUES) utgir. Oslo Børs har for eksempel pålagt alle børsnotere selskaper å følge anbefalingen i den sikre overbevisning at god eierstyring og selskapsledelse vil styrke tilliten til selskapene og bidra til maksimal verdiskaping over tid, til beste for alle interessenter. Dersom et selskap av en eller annen grunn ikke kan eller ønsker å følge anbefalingen på ett eller flere punkter skal det gi en plausibel forklaring på hvorfor det avvikes på disse punktene. Prinsippet kalles følg eller forklar.

Ekstern bistand

Kommunikasjonshus besitter ofte kompetanse på dette området og mange børsnoterte selskaper trekker på denne for å sikre seg at det de gjør og det de sier er i overensstemmelse med hva markedet forventer og aksepterer.